Lojalitet: Dette var meget viktig i denne tiden. Lojalitet ovenfor venner, familie og de som står deg nære. Venner svek aldri venner eller sine egne. Å svike noen som stod deg nær ble sett på som en stor synd. Jeg mener at det samme gjelder for i dag. Den eneste forskjellen jeg kan se er at folk kanskje i dag har lettere for å snu ryggen til venner. Vennskap var litt mer høytidlig før. Men lojalitet er fortsatt en viktig egenskap i vår tid.
Klokhet: Var en viktig egenskap før. Man kunne oppnå populæritet og folk ville høre på de kloke. Man ble nærmest sett på som et idol, når man hadde denne egenskapen. De kloke hadde råd, hvisste mye I dag er det ikke like viktig med klokhet. I dag blir det mest sett på utseende og bragder. Man trenger ikke like mye klokskap for å komme seg frem. Kloke blir ikke sett på som symboler lenger.
Ettermele: At man hadde et godt rykte etter sin død var utrolig viktig. Nesten viktigere enn ryktet man hadde mens man levde. Folk skulle ha et godt minne/bildet av en person etter deres død. I dag er det å få et bra rykte etter sin død også viktig. Det at folk skal huske deg for å være god etter din død er nok ikke det folk tenker mest på i dag. Dette er nok ikke serlig prioritert. Det er nok heller ikke sett på som veldig viktig. Men de fleste synes vel det er greit at folk har et positivt syn på seg etter at man er død også.
torsdag 3. september 2009
onsdag 19. august 2009
Middelalderen
Tiden middelalderen varte fra år 1000-ca. 1400, og her dominerte kirkens makt. Folk tørte ikke stå utenfor "kirkemiljøet" det var nærmest umulig og ingen våget å stille spørsmål ved guds eksistens. Kirken skulle beskytte folk, den skulle også lede folk på rette veier i livet. Det å stå ved det kristne var altså det tryggeste, og folk i denne tida trengte trygghet. Måten folk ble kristne på skjedde kollektivt. Høvdingen av en gruppe ble døpt og folket hans fulgte etter.
Når det kom til lesing, stod det meste på latinsk. De fleste kunne ikke lese. Bøkene som var populære på denne tiden var en del "ridderromaner" de ble mest lest av de høyerestående. Andre bøker var feks. en bok om Olav den hellige og hans store bragder. Snorre Sturlason fra Island var en viktig forfatter som skrev ihvertfall to meget kjente bøker "Den yngre Edda" og "Heimskringla" Disse handlet om Åsatroen.
Det ble til en stor diskusjon om hvor mye staten kunne blande seg inn i kirkens saker og motsatt. Det ble fort blanding av politikk og kristendommen (troen)
I de senere årene kom det også komedier fra en som het Bocaccio. Han var også mye inspirert av Dante. Han skrev om kåte munker og frivole nonner. Kjærligheten og det sexuelle stod mye i sentrum. Det ble litt løsere stil etter hvert.
Senere fikk flere et forhold til Mariafiguren, hun var litt lettere å ha kontakt med enn Guds sønn. Maria fikk også et mer erotisk syn på seg. Haakon ble en gang konge og fikk slutt på borgerkrigen her i landet.
Det var mye litteratur og kunst i middelalderen. Det var en tid med elendighet og undertrykkelse.
Når det kom til lesing, stod det meste på latinsk. De fleste kunne ikke lese. Bøkene som var populære på denne tiden var en del "ridderromaner" de ble mest lest av de høyerestående. Andre bøker var feks. en bok om Olav den hellige og hans store bragder. Snorre Sturlason fra Island var en viktig forfatter som skrev ihvertfall to meget kjente bøker "Den yngre Edda" og "Heimskringla" Disse handlet om Åsatroen.
Det ble til en stor diskusjon om hvor mye staten kunne blande seg inn i kirkens saker og motsatt. Det ble fort blanding av politikk og kristendommen (troen)
I de senere årene kom det også komedier fra en som het Bocaccio. Han var også mye inspirert av Dante. Han skrev om kåte munker og frivole nonner. Kjærligheten og det sexuelle stod mye i sentrum. Det ble litt løsere stil etter hvert.
Senere fikk flere et forhold til Mariafiguren, hun var litt lettere å ha kontakt med enn Guds sønn. Maria fikk også et mer erotisk syn på seg. Haakon ble en gang konge og fikk slutt på borgerkrigen her i landet.
Det var mye litteratur og kunst i middelalderen. Det var en tid med elendighet og undertrykkelse.
tirsdag 14. april 2009
Haikudikt
Haiku er en tradisjonell japansk poesiform. Et haikudikt består av 17 mora, en fonetisk betegnelse som vagt tilsvarer stavelser. Første linje har 5 mora, andre linje har 7 mora, og tredje linje har 5 mora. Vestlige seriøse haikudiktere benytter seg ikke av 5-7-5 stavelser, selv om denne formen er vanlig i tøysehaiku, slik som nyttårshaikuene til Dagens Næringsliv.
De første diktene på den tradisjonelle formen var ofte en hokku, et åpningsvers til et lengre dikt som ble kalt haikai. Først på 1890-tallet ble det vanlige med frittstående dikt med samme form som hokku, og disse ble kalt haiku.
Tradisjonelle haiku er ofte knyttet til naturen, og skal inneholde et kigo, som er det ordet i haiku som setter diktet inn i en spesiell årstid. Et haikudikt skal foregå i nåtid, og skrives ikke på rim. Japanske haiku skrives på én linje, mens vestlige haiku som regel skrives over tre linjer.
”Northpark”
åpen jakke
sommersol varer lenge
snø og fuglekvitter
De første diktene på den tradisjonelle formen var ofte en hokku, et åpningsvers til et lengre dikt som ble kalt haikai. Først på 1890-tallet ble det vanlige med frittstående dikt med samme form som hokku, og disse ble kalt haiku.
Tradisjonelle haiku er ofte knyttet til naturen, og skal inneholde et kigo, som er det ordet i haiku som setter diktet inn i en spesiell årstid. Et haikudikt skal foregå i nåtid, og skrives ikke på rim. Japanske haiku skrives på én linje, mens vestlige haiku som regel skrives over tre linjer.
”Northpark”
åpen jakke
sommersol varer lenge
snø og fuglekvitter
tirsdag 10. mars 2009
Innlegg til Camilla
"Vi er viktigst" er overskriften til Camilla (15) sitt innlegg. Vel, hvordan hadde kvinner reagert hvis det var en mann som sa nettopp dette? Hvis det hadde vært en kjent person, hadde det vel til og med blitt noen debatter, der han hadde blitt beskyldt for å være kvinnediskriminerende. Hvis kvinner vil ha de samme rettighetene som menn, burde de også få de samme konsekvensene som menn. Jeg tror det er mye diskriminerende mot menn i samfunnet også, men det er mer skjult. Du kan bare finne det ved å lete godt. Det er nok mange som ser på dette som en vits, at menn blir diskriminert, det er vel ikke så alvorlig?
Jeg vil si meg enig i at kvinner i høyere grad blir diskriminert enn menn, men det er fortsatt alvorlig, all diskriminering er det.
Kvinner diskriminerer til og med seg selv. Ved å si "Damene først" Betyr det at kvinner er mer verdt enn menn og må prioriteres først, eller at de må først fordi de er svakest? "Damene først" er kanskje diskriminerende for både mannen og kvinnen. Eksempler som dette finner vi mye i samfunnet, men jeg bruker ikke tid på å ramse dem opp.
Det jeg egentlig vil frem til og det siste jeg vil si til Camilla er at hun må være mer forsiktig med hva hun skriver, det må vi alle. Menn og kvinner, kvinner og menn er like viktige, vi utfyller hverandre, "Vi er viktigst" ja, det er vi alle.
Thomas (16)
Jeg vil si meg enig i at kvinner i høyere grad blir diskriminert enn menn, men det er fortsatt alvorlig, all diskriminering er det.
Kvinner diskriminerer til og med seg selv. Ved å si "Damene først" Betyr det at kvinner er mer verdt enn menn og må prioriteres først, eller at de må først fordi de er svakest? "Damene først" er kanskje diskriminerende for både mannen og kvinnen. Eksempler som dette finner vi mye i samfunnet, men jeg bruker ikke tid på å ramse dem opp.
Det jeg egentlig vil frem til og det siste jeg vil si til Camilla er at hun må være mer forsiktig med hva hun skriver, det må vi alle. Menn og kvinner, kvinner og menn er like viktige, vi utfyller hverandre, "Vi er viktigst" ja, det er vi alle.
Thomas (16)
mandag 9. februar 2009
Utryddningstruede ord
Skatere er mye mer sakesløse enn det mange folk tror. Et eksempel på slike folk er kaldnesbeboerne, de mener alle skatere er halunker og selger tjal (hasj). Kaldnesfolket er tydligvis ikke glad i bylivet, selv om de flyttet dit. Vi skatere er aktiv ungdom som er fusentaster i det vi driver med. Skateparken er ikke lenger nok, den har hull og slitasje fra vintre og fylliker, derfor pga. det ringe miljøet må vi lete etter nye objekter. Kaldnes sin spesielle arkitektur passer perfekt, men beboerne omklaferer det hele, de ser på denne morsomme og sosiale aktiviteten som noe dumt. Før vi vet ordet om det må vi krysse klinger med politiet. Det er en pinibel situasjon å bli jaget av politiet, som beboerne har ringt uten å snakke med oss på egenhånd. Her er det helt klart at det mankerer på kunnskap hos beboerne, de er redde for de obsternasige ungene. Skating er en herlig sport som handler om kreativitet, å finne dine egne grenser og føle ekvipasje med brettet. Vi skatere må vel bli akseptert pø om pø, noe jeg ikke tror tar så lang tid, bare den nye generasjonen kommer.
mandag 2. februar 2009
Barnslige reportere
Jeg er helt enig i hva NEO (13) sier i hans innlegg. Reporteren kunne heller konsentrert seg om den bra talen, men det er blitt veldig vanlig at reportere graver frem det som vekker folks interesse. NEO ble irritert av dette og det er kanskje det reporteren vil, få oppmerksomhet. Jeg ville kanskje ikke kalt dette barnslige reportere, men heller løynerraportere.
Thomas André Johannesen (16)
Thomas André Johannesen (16)
onsdag 28. januar 2009
Jostein Gaarder is the man!

Jostein Gaarder ble født 8. August, 1952 i Oslo. Han ble født i en litterær familie, moren hans Inger Margrethe var barneforfatter og rektor. Faren hans Knut Gaarder var også rektor. Jostein underviste på en videregående skole i Oslo i noen år, før han i 1981 ble ansatt som lærer i filosofi ved Fana folkehøyskole, han var der til 1991. Gjennombruddet hans var med Kabalmysteriet i 1990. Den inneholder undringen over livets store spørsmål. Han bruker veldig mye filosofi i mange av bøkene sine for eksempel i romanen Sofies verden som er hans mest kjente bok. I 2005 kjøpte han operacafeen på Grønland, sammen med kona si Siri Dannevig. Jostein Gaarder har lenge vært opptatt av miljø og menneskerettigheter. Han stiftet Sofieprisen i 1997, den utdeles årlig til folk som har gjort en bra innsats innenfor miljø og utvikling. I 2005 ble han utnevnt til kommandør av Sant Olavs Orden, og i desember samme år ble han utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Dublin, Trinity College.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
