Romantikken

Romantikken var en stor kulturepoke som blomstret opp rett før 1800-tallet og varte til rundt 1850. Romantikken var en form for reaksjon på opplysningstiden. Romantikken var først og fremst en ny felles tankemåte eller en felles tankeretning. Det sentrale var følelser, fantasi, lengsel og også enkeltmenneske og induvidualisme stod sterkt. For å utrykke tanker og andre liknende og ubeskrivelige følelser hendvendte folk seg til kunst. Kunsten beskrev ofte det ord ikke kunne beskrive. Dikterenes mål var å beskrive det ubeskrivelige følseslivet så best som mulig. En romantiker var som oftest en ung mann og/eller student. Ofte tok sterke følelser over og det førte til flere selvmord, og også en svært dramatisk hverdag. Vi kan nok sammenlikne romantikken med noen av kjærlighets/dramaseriene vi ser på TV.

Under romantikken ble flere nordmenn kurert fra å være analfabetister. Dette førte til at lille Norge dyrket noen drevne romantikkere for eksempel Henrik Wergeland. Naturen ble betraktet og hyllet av romantikkerne, den beskrev følelser, lengsel og fantasi og den var det nydeligste på jord. Dikteren Roussau skrev en kjent tekst om naturen "Tilbake til naturen"

Romantikken var en periode spekket med drama og overveldelse av følelser. Kreativiteten var sterk. Romantikken hadde et par fellestrekk med hippietiden.

Motbydelig tørste

I barokken var noe av kunsten preget av voldsomhet og syklighet. I dagens samfunn ser vi mye av disse trekkene. Vi har TV-spill, filmer, bøker, malerier og annet som innvolverer dette. Men hvordan er det med oss mennesker nå? Jeg mener at vi er på jakt etter dette fenomenet mer enn vi tror. Dette er spennende, veldig spennende. Vi er rett og slett ikke vant til å oppleve det blodige og perverse i hverdagen. Vi mennesker har alltid blitt tiltrukket av det vi får for lite av. Så istedet for å gå ut og drepe noe selv, ser vi det på TV, leser om det eller maler det. Vi vil ikke inse det, men vi elsker det blodige og perverse, vi har samme humor som lystmordere. Vi finner en snål humor i det voldelige.

Det har ikke forrandret seg siden barokken. Gutter er mer tiltrukket av det voldelige enn jentene. Det voldelige vekker jegeren i oss. Det minner innstinktene våre på at vi er krigere. Vi var iallefall det. Hvis jeg ser en voldelig film, kjenner jeg fort at jeg blir gira. Jeg tror vi er ute etter å føle at det er en jeger inne i oss. For vi er kjøttetere og voldelige dyr. Og vi tørster etter brutalitet og blod.

Renessansen

Renessanse betyr "gjenfødelse" Dette var en tid der den europeiske kulturen ble endret. Det ble forandret syn på menneskesyn og religion, og kirken mistet mye makt. Vitenskap, nysgjerrighet og utforskning stod i fokus, det gjorde kunst, harmonisk balanse og kunst også. Kunstnerne kombinerte antikkens kunst med humanismens menneskesyn. Menneskene som ble vist i kunsten viste følelser, det gjorde de ikke før. Tre viktige kunstnere var: Michelangelo, Leonardo da Vinci og Rafael.

Humanismen kommer fra det latinske ordet for "menneskelig" Dette bidro til utdanning og preget kunsten mye. Det ble en ny tro på menneske som noe stort og verdifullt. Synet på mennesker var at de hørte til naturen, men skilte seg fra dyrene, ved at de hadde evnen til å skape og frihet.

Sammendrag av teksten om Tristan og Isolde

Sammendrag av teksten om Soga om Tristan og Isolde Forfatter: Magnus Rindal Publisert: 25.05.03 kl. 00:16. Oppdatert: 25.05.03 kl.00:16. Aftenposten.

I denne teksten går forfatteren gjennom mange faktapunkter angående Soga om Tristan og Isolde. Jeg har lagd dette som et sammendrag, det viktigste forfatteren nevner har jeg her satt opp i stikkordsform.

Tristan og Isolde

- Er den første romanen skrevet på norsk

- Er den mest kjente kjærlighetshistorien i europeisk litteratur

- Ble skrevet på norrønt mål i 1226

- Forfatteren var en ukjent person ved navn Thomas. Han var knyttet til hoffet hos kong Henrik 2. av England

- Kong Håkon fikk en håndskrevet versroman av ”Tristan og Isolde” fra England til sin bryllupsfeiring i 1225

- Romanen introduserte den høviske litteraturen i Norge

- Romanen finnes i to forskjellige versjoner på fransk fra 1100-tallet av Beroul og Thomas

- Thomas sin versroman ligger til grunn også for omsetting til tysk ca. 1210, og til engelsk rundt år 1300

- Stor interesse for Tristan fortellingene på 1800-tallet og flere engelske lagde diktverk av dette

- Ble et operastykke i 1865

- Joseph Bedier ga ut en rekonstruert versjon av fortellingen om Tristan og Isolde

Forfatterens meninger på slutten av teksten:
”Dette er nok ein viktig grunn, men etter mitt syn spelar også den nasjonale linja i vurderinga av norsk mellomalderlitteratur ei rolle. I ei tid med nasjonsbygging var det viktig å kunne peike på den diktinga som var med på å gje eit bilete av Noreg (og Island) som framståande kulturnasjon(ar) i mellomalderen. Difor har det vore lagt mest vekt på studiet av edda- og skaldedikting, islendingesagaene og historieverka.

"Omsett" utanlandsk litteratur har kome i skuggen. Eigenleg er dette merkeleg, for kong Håkon Håkonssons introduksjon av den høviske litteraturen i Noreg er eit klart uttrykk for ein medviten og utetterretta kulturpolitikk frå ein norsk konge som høyrde heime blant dei mektige i Europa.”

Håvamål, egenskaper

Lojalitet: Dette var meget viktig i denne tiden. Lojalitet ovenfor venner, familie og de som står deg nære. Venner svek aldri venner eller sine egne. Å svike noen som stod deg nær ble sett på som en stor synd. Jeg mener at det samme gjelder for i dag. Den eneste forskjellen jeg kan se er at folk kanskje i dag har lettere for å snu ryggen til venner. Vennskap var litt mer høytidlig før. Men lojalitet er fortsatt en viktig egenskap i vår tid.

Klokhet: Var en viktig egenskap før. Man kunne oppnå populæritet og folk ville høre på de kloke. Man ble nærmest sett på som et idol, når man hadde denne egenskapen. De kloke hadde råd, hvisste mye I dag er det ikke like viktig med klokhet. I dag blir det mest sett på utseende og bragder. Man trenger ikke like mye klokskap for å komme seg frem. Kloke blir ikke sett på som symboler lenger.

Ettermele: At man hadde et godt rykte etter sin død var utrolig viktig. Nesten viktigere enn ryktet man hadde mens man levde. Folk skulle ha et godt minne/bildet av en person etter deres død. I dag er det å få et bra rykte etter sin død også viktig. Det at folk skal huske deg for å være god etter din død er nok ikke det folk tenker mest på i dag. Dette er nok ikke serlig prioritert. Det er nok heller ikke sett på som veldig viktig. Men de fleste synes vel det er greit at folk har et positivt syn på seg etter at man er død også.

Middelalderen

Tiden middelalderen varte fra år 1000-ca. 1400, og her dominerte kirkens makt. Folk tørte ikke stå utenfor "kirkemiljøet" det var nærmest umulig og ingen våget å stille spørsmål ved guds eksistens. Kirken skulle beskytte folk, den skulle også lede folk på rette veier i livet. Det å stå ved det kristne var altså det tryggeste, og folk i denne tida trengte trygghet. Måten folk ble kristne på skjedde kollektivt. Høvdingen av en gruppe ble døpt og folket hans fulgte etter.

Når det kom til lesing, stod det meste på latinsk. De fleste kunne ikke lese. Bøkene som var populære på denne tiden var en del "ridderromaner" de ble mest lest av de høyerestående. Andre bøker var feks. en bok om Olav den hellige og hans store bragder. Snorre Sturlason fra Island var en viktig forfatter som skrev ihvertfall to meget kjente bøker "Den yngre Edda" og "Heimskringla" Disse handlet om Åsatroen.

Det ble til en stor diskusjon om hvor mye staten kunne blande seg inn i kirkens saker og motsatt. Det ble fort blanding av politikk og kristendommen (troen)

I de senere årene kom det også komedier fra en som het Bocaccio. Han var også mye inspirert av Dante. Han skrev om kåte munker og frivole nonner. Kjærligheten og det sexuelle stod mye i sentrum. Det ble litt løsere stil etter hvert.
Senere fikk flere et forhold til Mariafiguren, hun var litt lettere å ha kontakt med enn Guds sønn. Maria fikk også et mer erotisk syn på seg. Haakon ble en gang konge og fikk slutt på borgerkrigen her i landet.

Det var mye litteratur og kunst i middelalderen. Det var en tid med elendighet og undertrykkelse.

Haikudikt

Haiku er en tradisjonell japansk poesiform. Et haikudikt består av 17 mora, en fonetisk betegnelse som vagt tilsvarer stavelser. Første linje har 5 mora, andre linje har 7 mora, og tredje linje har 5 mora. Vestlige seriøse haikudiktere benytter seg ikke av 5-7-5 stavelser, selv om denne formen er vanlig i tøysehaiku, slik som nyttårshaikuene til Dagens Næringsliv.
De første diktene på den tradisjonelle formen var ofte en hokku, et åpningsvers til et lengre dikt som ble kalt haikai. Først på 1890-tallet ble det vanlige med frittstående dikt med samme form som hokku, og disse ble kalt haiku.
Tradisjonelle haiku er ofte knyttet til naturen, og skal inneholde et kigo, som er det ordet i haiku som setter diktet inn i en spesiell årstid. Et haikudikt skal foregå i nåtid, og skrives ikke på rim. Japanske haiku skrives på én linje, mens vestlige haiku som regel skrives over tre linjer.

”Northpark”
åpen jakke
sommersol varer lenge
snø og fuglekvitter