Sammendrag av teksten om Tristan og Isolde

Sammendrag av teksten om Soga om Tristan og Isolde Forfatter: Magnus Rindal Publisert: 25.05.03 kl. 00:16. Oppdatert: 25.05.03 kl.00:16. Aftenposten.

I denne teksten går forfatteren gjennom mange faktapunkter angående Soga om Tristan og Isolde. Jeg har lagd dette som et sammendrag, det viktigste forfatteren nevner har jeg her satt opp i stikkordsform.

Tristan og Isolde

- Er den første romanen skrevet på norsk

- Er den mest kjente kjærlighetshistorien i europeisk litteratur

- Ble skrevet på norrønt mål i 1226

- Forfatteren var en ukjent person ved navn Thomas. Han var knyttet til hoffet hos kong Henrik 2. av England

- Kong Håkon fikk en håndskrevet versroman av ”Tristan og Isolde” fra England til sin bryllupsfeiring i 1225

- Romanen introduserte den høviske litteraturen i Norge

- Romanen finnes i to forskjellige versjoner på fransk fra 1100-tallet av Beroul og Thomas

- Thomas sin versroman ligger til grunn også for omsetting til tysk ca. 1210, og til engelsk rundt år 1300

- Stor interesse for Tristan fortellingene på 1800-tallet og flere engelske lagde diktverk av dette

- Ble et operastykke i 1865

- Joseph Bedier ga ut en rekonstruert versjon av fortellingen om Tristan og Isolde

Forfatterens meninger på slutten av teksten:
”Dette er nok ein viktig grunn, men etter mitt syn spelar også den nasjonale linja i vurderinga av norsk mellomalderlitteratur ei rolle. I ei tid med nasjonsbygging var det viktig å kunne peike på den diktinga som var med på å gje eit bilete av Noreg (og Island) som framståande kulturnasjon(ar) i mellomalderen. Difor har det vore lagt mest vekt på studiet av edda- og skaldedikting, islendingesagaene og historieverka.

"Omsett" utanlandsk litteratur har kome i skuggen. Eigenleg er dette merkeleg, for kong Håkon Håkonssons introduksjon av den høviske litteraturen i Noreg er eit klart uttrykk for ein medviten og utetterretta kulturpolitikk frå ein norsk konge som høyrde heime blant dei mektige i Europa.”

Håvamål, egenskaper

Lojalitet: Dette var meget viktig i denne tiden. Lojalitet ovenfor venner, familie og de som står deg nære. Venner svek aldri venner eller sine egne. Å svike noen som stod deg nær ble sett på som en stor synd. Jeg mener at det samme gjelder for i dag. Den eneste forskjellen jeg kan se er at folk kanskje i dag har lettere for å snu ryggen til venner. Vennskap var litt mer høytidlig før. Men lojalitet er fortsatt en viktig egenskap i vår tid.

Klokhet: Var en viktig egenskap før. Man kunne oppnå populæritet og folk ville høre på de kloke. Man ble nærmest sett på som et idol, når man hadde denne egenskapen. De kloke hadde råd, hvisste mye I dag er det ikke like viktig med klokhet. I dag blir det mest sett på utseende og bragder. Man trenger ikke like mye klokskap for å komme seg frem. Kloke blir ikke sett på som symboler lenger.

Ettermele: At man hadde et godt rykte etter sin død var utrolig viktig. Nesten viktigere enn ryktet man hadde mens man levde. Folk skulle ha et godt minne/bildet av en person etter deres død. I dag er det å få et bra rykte etter sin død også viktig. Det at folk skal huske deg for å være god etter din død er nok ikke det folk tenker mest på i dag. Dette er nok ikke serlig prioritert. Det er nok heller ikke sett på som veldig viktig. Men de fleste synes vel det er greit at folk har et positivt syn på seg etter at man er død også.