fredag 5. november 2010

Victoria

Boken "Victoria" er skrevet av Knut Hamsun og ble utgitt 1898.
Romanen handler først og fremst om Johannes og Victoria og deres strevsomme og umulige kjærlighetsforhold. Johannes er møllerens sønn og Victoria er en slottsfrøken. Det er et stort klasseskille mellom dem.

I "Victoria" finner man tydlige trekk fra nyromantikken. Naturen blir skildret, fremhevet og verdsatt. Det sterke fokuset på mennesket og dets irrasjonelle sjeleliv blir beskrevet. Johannes og Victoria har store indre konflikter, og dette synes når de utfører bissarre og ufornuftige handlinger. Leseren får innsyn i hvor komplisert mennesket kan være. Johannes og Victoria blir dratt i forskjellige retninger, men deres fantasier er frie og uavhengig av klasseskillene. De får ikke realisert sine drømmer fordi samfunnets tradisjoner og regler prøver å drepe kjærligheten. Både Victoria og Johannes prøver å holde deres kjærlighet for hverandre litt skjult, spesielt Victoria. Det er derfor de irriterer meg litt. De tør ikke å fortelle direkte om sine følelser, i hvert fall ikke før det er for sent.

torsdag 3. juni 2010

Kjennetegn kåseri

Kåseri er en tekst som er rettet mot en spesiell hendelse eller ting, den kan være morsom, trist osv. Hendelsen pleier som oftest å være no folk vanlig hvis opplever i hverdagen.
De viktigste virkemidlene i et kåseri er: humor, overdrivelse, ironi og sarkasme
Mye handler om å fremme et synspunkt på en humoristisk måte.
Slutten og hoveddelen har en sammenheng med at på slutten går kåsøren tilbake til poenget som han hadde i hoveddelen.
I hoveddelen av kåseriet prøver kåsøren å framstille emnet eller saken på en uhøytidelig måte, gjerne sett fra ulike vinkler.

torsdag 22. april 2010

Knd Knudsen

Mitt navn er Knud Knudsen og jeg er språkforsker; - jeg vil endre det danske skriftspråket litt etter litt, slik at det blir fornorsket. Jeg er en språkreformist. Tanken min er at vårt språk skal bli realisert i praksis. - Dansken kan ikke avskaffes ved et slag, det må komme gradvis.- ”Grådighetens, ikke brå hastens”-...

tirsdag 2. februar 2010

Romantikken


Romantikken var en stor kulturepoke som blomstret opp rett før 1800-tallet og varte til rundt 1850. Romantikken var en form for reaksjon på opplysningstiden. Romantikken var først og fremst en ny felles tankemåte eller en felles tankeretning. Det sentrale var følelser, fantasi, lengsel og også enkeltmenneske og induvidualisme stod sterkt. For å utrykke tanker og andre liknende og ubeskrivelige følelser hendvendte folk seg til kunst. Kunsten beskrev ofte det ord ikke kunne beskrive. Dikterenes mål var å beskrive det ubeskrivelige følseslivet så best som mulig. En romantiker var som oftest en ung mann og/eller student. Ofte tok sterke følelser over og det førte til flere selvmord, og også en svært dramatisk hverdag. Vi kan nok sammenlikne romantikken med noen av kjærlighets/dramaseriene vi ser på TV.
Under romantikken ble flere nordmenn kurert fra å være analfabetister. Dette førte til at lille Norge dyrket noen drevne romantikkere for eksempel Henrik Wergeland. Naturen ble betraktet og hyllet av romantikkerne, den beskrev følelser, lengsel og fantasi og den var det nydeligste på jord. Dikteren Roussau skrev en kjent tekst om naturen "Tilbake til naturen"
Romantikken var en periode spekket med drama og overveldelse av følelser. Kreativiteten var sterk. Romantikken hadde et par fellestrekk med hippietiden.

tirsdag 20. oktober 2009

Motbydelig tørste

I barokken var noe av kunsten preget av voldsomhet og syklighet. I dagens samfunn ser vi mye av disse trekkene. Vi har TV-spill, filmer, bøker, malerier og annet som innvolverer dette. Men hvordan er det med oss mennesker nå? Jeg mener at vi er på jakt etter dette fenomenet mer enn vi tror. Dette er spennende, veldig spennende. Vi er rett og slett ikke vant til å oppleve det blodige og perverse i hverdagen. Vi mennesker har alltid blitt tiltrukket av det vi får for lite av. Så istedet for å gå ut og drepe noe selv, ser vi det på TV, leser om det eller maler det. Vi vil ikke inse det, men vi elsker det blodige og perverse, vi har samme humor som lystmordere. Vi finner en snål humor i det voldelige.

Det har ikke forrandret seg siden barokken. Gutter er mer tiltrukket av det voldelige enn jentene. Det voldelige vekker jegeren i oss. Det minner innstinktene våre på at vi er krigere. Vi var iallefall det. Hvis jeg ser en voldelig film, kjenner jeg fort at jeg blir gira. Jeg tror vi er ute etter å føle at det er en jeger inne i oss. For vi er kjøttetere og voldelige dyr. Og vi tørster etter brutalitet og blod.

tirsdag 6. oktober 2009

Renessansen

Renessanse betyr "gjenfødelse" Dette var en tid der den europeiske kulturen ble endret. Det ble forandret syn på menneskesyn og religion, og kirken mistet mye makt. Vitenskap, nysgjerrighet og utforskning stod i fokus, det gjorde kunst, harmonisk balanse og kunst også. Kunstnerne kombinerte antikkens kunst med humanismens menneskesyn. Menneskene som ble vist i kunsten viste følelser, det gjorde de ikke før. Tre viktige kunstnere var: Michelangelo, Leonardo da Vinci og Rafael.

Humanismen kommer fra det latinske ordet for "menneskelig" Dette bidro til utdanning og preget kunsten mye. Det ble en ny tro på menneske som noe stort og verdifullt. Synet på mennesker var at de hørte til naturen, men skilte seg fra dyrene, ved at de hadde evnen til å skape og frihet.

tirsdag 22. september 2009

Sammendrag av teksten om Tristan og Isolde

Sammendrag av teksten om Soga om Tristan og Isolde Forfatter: Magnus Rindal Publisert: 25.05.03 kl. 00:16. Oppdatert: 25.05.03 kl.00:16. Aftenposten.

I denne teksten går forfatteren gjennom mange faktapunkter angående Soga om Tristan og Isolde. Jeg har lagd dette som et sammendrag, det viktigste forfatteren nevner har jeg her satt opp i stikkordsform.

Tristan og Isolde


- Er den første romanen skrevet på norsk

- Er den mest kjente kjærlighetshistorien i europeisk litteratur

- Ble skrevet på norrønt mål i 1226

- Forfatteren var en ukjent person ved navn Thomas. Han var knyttet til hoffet hos kong Henrik 2. av England

- Kong Håkon fikk en håndskrevet versroman av ”Tristan og Isolde” fra England til sin bryllupsfeiring i 1225

- Romanen introduserte den høviske litteraturen i Norge

- Romanen finnes i to forskjellige versjoner på fransk fra 1100-tallet av Beroul og Thomas

- Thomas sin versroman ligger til grunn også for omsetting til tysk ca. 1210, og til engelsk rundt år 1300

- Stor interesse for Tristan fortellingene på 1800-tallet og flere engelske lagde diktverk av dette

- Ble et operastykke i 1865

- Joseph Bedier ga ut en rekonstruert versjon av fortellingen om Tristan og Isolde

Forfatterens meninger på slutten av teksten:
”Dette er nok ein viktig grunn, men etter mitt syn spelar også den nasjonale linja i vurderinga av norsk mellomalderlitteratur ei rolle. I ei tid med nasjonsbygging var det viktig å kunne peike på den diktinga som var med på å gje eit bilete av Noreg (og Island) som framståande kulturnasjon(ar) i mellomalderen. Difor har det vore lagt mest vekt på studiet av edda- og skaldedikting, islendingesagaene og historieverka.

"Omsett" utanlandsk litteratur har kome i skuggen. Eigenleg er dette merkeleg, for kong Håkon Håkonssons introduksjon av den høviske litteraturen i Noreg er eit klart uttrykk for ein medviten og utetterretta kulturpolitikk frå ein norsk konge som høyrde heime blant dei mektige i Europa.”