Motbydelig tørste

I barokken var noe av kunsten preget av voldsomhet og syklighet. I dagens samfunn ser vi mye av disse trekkene. Vi har TV-spill, filmer, bøker, malerier og annet som innvolverer dette. Men hvordan er det med oss mennesker nå? Jeg mener at vi er på jakt etter dette fenomenet mer enn vi tror. Dette er spennende, veldig spennende. Vi er rett og slett ikke vant til å oppleve det blodige og perverse i hverdagen. Vi mennesker har alltid blitt tiltrukket av det vi får for lite av. Så istedet for å gå ut og drepe noe selv, ser vi det på TV, leser om det eller maler det. Vi vil ikke inse det, men vi elsker det blodige og perverse, vi har samme humor som lystmordere. Vi finner en snål humor i det voldelige.

Det har ikke forrandret seg siden barokken. Gutter er mer tiltrukket av det voldelige enn jentene. Det voldelige vekker jegeren i oss. Det minner innstinktene våre på at vi er krigere. Vi var iallefall det. Hvis jeg ser en voldelig film, kjenner jeg fort at jeg blir gira. Jeg tror vi er ute etter å føle at det er en jeger inne i oss. For vi er kjøttetere og voldelige dyr. Og vi tørster etter brutalitet og blod.