Romantikken

Romantikken var en stor kulturepoke som blomstret opp rett før 1800-tallet og varte til rundt 1850. Romantikken var en form for reaksjon på opplysningstiden. Romantikken var først og fremst en ny felles tankemåte eller en felles tankeretning. Det sentrale var følelser, fantasi, lengsel og også enkeltmenneske og induvidualisme stod sterkt. For å utrykke tanker og andre liknende og ubeskrivelige følelser hendvendte folk seg til kunst. Kunsten beskrev ofte det ord ikke kunne beskrive. Dikterenes mål var å beskrive det ubeskrivelige følseslivet så best som mulig. En romantiker var som oftest en ung mann og/eller student. Ofte tok sterke følelser over og det førte til flere selvmord, og også en svært dramatisk hverdag. Vi kan nok sammenlikne romantikken med noen av kjærlighets/dramaseriene vi ser på TV.

Under romantikken ble flere nordmenn kurert fra å være analfabetister. Dette førte til at lille Norge dyrket noen drevne romantikkere for eksempel Henrik Wergeland. Naturen ble betraktet og hyllet av romantikkerne, den beskrev følelser, lengsel og fantasi og den var det nydeligste på jord. Dikteren Roussau skrev en kjent tekst om naturen "Tilbake til naturen"

Romantikken var en periode spekket med drama og overveldelse av følelser. Kreativiteten var sterk. Romantikken hadde et par fellestrekk med hippietiden.