Sammendrag av teksten om Soga om Tristan og Isolde Forfatter: Magnus Rindal Publisert: 25.05.03 kl. 00:16. Oppdatert: 25.05.03 kl.00:16. Aftenposten.
I denne teksten går forfatteren gjennom mange faktapunkter angående Soga om Tristan og Isolde. Jeg har lagd dette som et sammendrag, det viktigste forfatteren nevner har jeg her satt opp i stikkordsform.
Tristan og Isolde
I denne teksten går forfatteren gjennom mange faktapunkter angående Soga om Tristan og Isolde. Jeg har lagd dette som et sammendrag, det viktigste forfatteren nevner har jeg her satt opp i stikkordsform.
Tristan og Isolde
- Er den første romanen skrevet på norsk
- Er den mest kjente kjærlighetshistorien i europeisk litteratur
- Ble skrevet på norrønt mål i 1226
- Forfatteren var en ukjent person ved navn Thomas. Han var knyttet til hoffet hos kong Henrik 2. av England
- Kong Håkon fikk en håndskrevet versroman av ”Tristan og Isolde” fra England til sin bryllupsfeiring i 1225
- Romanen introduserte den høviske litteraturen i Norge
- Romanen finnes i to forskjellige versjoner på fransk fra 1100-tallet av Beroul og Thomas
- Thomas sin versroman ligger til grunn også for omsetting til tysk ca. 1210, og til engelsk rundt år 1300
- Stor interesse for Tristan fortellingene på 1800-tallet og flere engelske lagde diktverk av dette
- Ble et operastykke i 1865
- Joseph Bedier ga ut en rekonstruert versjon av fortellingen om Tristan og Isolde
Forfatterens meninger på slutten av teksten:
”Dette er nok ein viktig grunn, men etter mitt syn spelar også den nasjonale linja i vurderinga av norsk mellomalderlitteratur ei rolle. I ei tid med nasjonsbygging var det viktig å kunne peike på den diktinga som var med på å gje eit bilete av Noreg (og Island) som framståande kulturnasjon(ar) i mellomalderen. Difor har det vore lagt mest vekt på studiet av edda- og skaldedikting, islendingesagaene og historieverka.
"Omsett" utanlandsk litteratur har kome i skuggen. Eigenleg er dette merkeleg, for kong Håkon Håkonssons introduksjon av den høviske litteraturen i Noreg er eit klart uttrykk for ein medviten og utetterretta kulturpolitikk frå ein norsk konge som høyrde heime blant dei mektige i Europa.”
Dette er et veldig godt sammendrag, Thomas. Du har fått med viktig og interessant bakgrunnsinformasjon, og du tar også med artikkelforfatterens egne kommentarer, som i høyeste grad er interessante.
SvarSlett